17 september 2007

Sverigetanic


Hämtat från danska bloggen Monokultur:

Pia Kjærsgaard får inleda: “Fredrik Reinfeldt är feg. Jag tycker att det är enormt fegt. Jag tycker att det verkligt förargliga är att han inte backar upp redaktören. Vad liknar det att hålla truten.

De är några svaga själar. Det duger inte. Självklart ska landets statsminister, av alla, stå upp emot det här. Vi ska inte böja nacken i förhållande till al-Qaedas hot och angrepp på yttrandefriheten. Det hoppades jag att man hade lärt av Danmark, men det verkar det politiska Sverige inte ha gjort,” säger Pia Kjærsgaard.

Vad sade Reinfeldt? "Jag vill precis som muslimska företrädare i Sverige ta tydligt avstånd från alla former av våldsanvändning."

Väl inlindade ord, inget fördömande av al-Qaidas dödshot mot Vilks och Johansson.

Detta vågade han klämma ur sig efter att ha fått klartecken från Sveriges Muslimska Råd: "Vi godtar varken lagbrott eller etiska övertramp på allas rätt till liv i trygghet och till värdigt och respektfullt bemötande."

Drokles på Monokultur skriver: "Är jag den enda som är orolig på svenskarnas vägnar? Reinfeldts första hållning var ju, att det var en polissak, men nu när det inte är stötande för svenska muslimer att man tar avstånd från våld, så törs han gärna ta avstånd från våld.

Är den svenska statsministern utan omdömesförmåga eller är det vi här ser resultatet av dialogen mellan de muslimska organisationerna och den svenska regeringen - att om de muslimska organisationerna skulle dämpa den militanta retoriken, skulle de som motprestation framstå som hjältar - nådiga och barmhärtiga, primus motor för fred i en konflikt de inte har önskat och som man lätt skulle kunna undgå i framtiden, om man bara efterkom deras krav på religiös censur. Kära svenskar, det är bullshit och ni ska inte låta er luras."

En kvinnlig muslimsk talesman uttalar sig på DR (TV): "Det är ett svenskt problem och ska inte spridas till utlandet."

Monokultur: "Nej, det är inte ett svenskt problem, det är bara ett problem för muslimer och de har tyvärr spritt ut sig över det mesta av klotet."

På DR hördes också denna ursäkt: “Svenskarna gör allt vad de kan för att undgå att den svenska muhammedkrisen ska utveckla sig till en gentagelse av den danska.”

Monokultur: ”Jamen, vad de är goda, för vi kommer nog ihåg att den danska regeringen inte gjorde nog för freden med sin arroganta avvisning av lögnens ambassadörer.”

Modiga Nerikes Allehanda skriver: "al-Qaida ser uppenbarligen det västerländska samhället som ett horhus fullt av krämare. Men den här fraktionen har tydligen inget problem med att i bästa krämarstil gå ut på marknaden för att handla upp mord."

MONOKULTUR (TACK!!)
Nerikes Allehanda
Sveriges muslimska råd
SvD
dr.dk.tv (17 min in i programmet)
Berlingske Tidende
Thoralf Alfsson (bilden av Fredrik i moskén)

2 Kommentarer:

gertrud sa...

Fra TV2, Norge

Attentatet, revolveren og de gode vennene

William Nygaards frakk


- Jeg forlot huset sånn drøyt halv ni. Idet jeg kommer rundt hjørnet så ser jeg at venstre forhjul er punktert, og ringte da til taxi for å spare tid … Så opplever jeg et … noe jeg oppfatter som et utrolig kraftfullt elektrisk støt. I ryggen.

Dette forteller William Nygaard om morgenen han ble forsøkt drept. Attentatforsøket mot Nygaard utløste en intens politijakt. I dag, 8 år senere, er saken fortsatt uløst.

Drapsforsøket i Dagaliveien ble raskt satt i sammenheng med Nygaards rolle som utgiver av boka ”Sataniske vers”. Fra Iran kom det en fatwa - en dødsdom - over forfatteren, forleggerne og oversetterne av boka. Muslimer verden over ble oppfordret til å drepe.


Politiets våpenbeslag


I kveldens utgave av Rikets tilstand vises et bilde av en kostbar våpensamling som politiet fant hjemme hos en 24 år gammel pakistaner. Politiet beslagla arsenalet fordi de hadde mistanke om at et av disse våpnene – en Dan Wesson revolver - ble brukt da William Nygaard ble skutt. Den pakistanske våpeneieren er en nær venn av stortingsrepresentant Jan Simonsen.

- Jeg blir jo litt målløs, forbauset og sjokkert. Det ene er antall våpen, pistoler og revolvere. Så er det helautomatisk pistol og kikkertsikte, masse lada magasiner, jeg kan ikke helt skjønne hva man skal med dette her.

Slik kommenterer Kjell Vidar Lauritsen bildet av våpensamlingen. Kjell Vidar Lauritsen har vært en nær venn av Jan Simonsen i 15 år og betegner Simonsen som sin andre far.


Lauritsen og Simonsen på
Svalbard


Da Nygaard ble skutt bodde Lauritsen og kjæresten hans i Jan Simonsens leilighet. Simonsen var en venn av Lauritsens familie, og han tilbød det unge paret et rom i sin leilighet da Lauritsen flyttet fra Finnmark til Oslo for å studere. Lauritsen forteller at Simonsen ringte ham rett etter attentatet i et forsøk på å få kontakt med sin pakistanske venn.

- Hensikten med samtalen var å berolige pakistaneren med at han måtte regne med å bli tatt inn i politiavhør, forklarer Lauritsen.

Mens Simonsen ringte hjem, undersøkte politiet åstedet. Her fant de det første viktige sporet; et prosjektil som hadde gått gjennom kroppen til William Nygaard. Ammunisjonen var av typen Federal Hydrashock. Den er konstruert for å drepe. Prosjektilet utvider seg når det treffer en bløt masse, som et dyr eller et menneske.





Det var bare én person som i 1993 hadde kjøpt store mengder av denne dyre spesialammunisjonen. Det var den unge pakistanske vennen til Jan Simonsen. Politiet fant ut at pakistaneren ikke bare hadde matchende ammunisjon, men også samme typen våpen som ble brukt til å skyte William Nygaard.

Politiets etterforskningsleder, Leif A. Lier, forteller:

- Da så vi at denne unge pakistaneren hadde kjøpt denne ammunisjonstypen og at han hadde en Dan Wesson-revolver kaliber 45.

Men da politiet oppsøkte den uføretrygdede pakistaneren, var han borte. Et knapt døgn etter attentatet kjøpte han en dyr enveisbillett til Irans hovedstad Teheran. Men han hadde ikke visum. Derfor ble han avvist på flyplassen i Teheran og sendt tilbake til Norge. Her ble han kun til neste dag, da han kjøpte en ny enveisbillett, denne gangen til Pakistan.

Drev skytetrening
Lauritsen kjente pakistaneren godt på denne tiden. De gikk ofte på turer sammen, og Lauritsen har forklart politiet at pakistaneren under en slik tur betrodde at han hadde drevet skytetrening sammen med Jan Simonsen. Dette skal ha skjedd i perioden før attentatet mot William Nygaard. Det oppsiktsvekkende er at Simonsen og pakistaneren, angivelig, skal ha skutt med – nettopp – ekspanderende ammunisjon mot våte telefonkataloger. Målet var å se hvordan prosjektilet reagerte når det traff en bløt masse. Jan Simonsen nekter for at han har vært med å skyte på våte telefonkataloger.



I politiavhør har Simonsen fortalt om episoder der han har skutt på vedstabler. Han har også sagt at han har stimulert pakistanerens våpeninteresse, og at han flere ganger har vært med ham på skytetrening. Simonsen presiserer at alle våpnene på bildet var kjøpt og registrert i tråd med våpenloven.


Jan Erik Jørstad


I programmet forteller Jan Erik Jørstad – en annen som var i Jan Simonsens vennekrets på den tiden - om en gang han var på besøk hos Jan Simonsen på Stortinget. Pakistaneren kom inn på Simonsens kontor og viste fram en ny revolver.

- Ettersom jeg forsto var det Jan som hadde finansiert revolveren, sier Jørstad.

Når han blir vist bildet av pakistanerens våpenarsenal uttaler Lauritsen:

- Ja, det er riktig at Jan har finansiert flere av disse våpnene her. Du får ta det opp med Simonsen hvor mange og hvilke.


Jan Simonsen


På spørsmål til Jan Simonsen om han har finansiert noen av våpnene, svarer han:

- Det er mulig jeg kan ha gitt han et lite lån en stund, og så har han betalt tilbake. Han pleide alltid å betale tilbake for seg.

I programmet forteller Lauritsen og Jørstad at pakistaneren forsvarte fatwaen i forbindelse med ”Sataniske vers”. De oppfattet pakistaneren som ekstrem i sitt syn.

- Vi hadde fundamentalt ulikt syn. Jeg som forfektet ytringsfriheten, og han som ville angripe den, forteller Gjørstad.

Simonsen er uenig i dette. Han ser på pakistaneren som en ”pålitelig god norsk samfunnsborger som er godt integrert i det norsk samfunnet.”

Jan Simonsen har tre ganger vært inne til politiavhør i Nygaard-saken. Han mener at pakistaneren ikke har noe å skjule.

Jan Simonsen har tre ganger vært inne til politiavhør i Nygaard-saken. Han har også levert en skriftlig tilleggserklæring til politiet der det framgår at han mener at pakistaneren ikke har noe å skjule.

Politiet var opptatt av pakistaneren fordi han var en av få som var registrert som eier av en Dan Wesson i Norge i 1993. Det spesielle med en Dan Wesson er at den har utskiftbart løp. Dersom politiet skal bevise at våpenet er blitt brukt, må de ha prosjektilet og løpet.


Leif A. Lier


- Vi hadde jo funnet ut at det var to slike løp som han [pakistaneren] skulle hatt som han ikke lenger hadde, og det ene sa han var stjålet fra hans fars bil og det andre var da solgt på skytebane i Maridalen til en mann i 40-årene, og vi gikk ut flere ganger for å prøve å få denne mannen til å melde seg, men det kom ingen, sier tidligere etterforskingsleder Leif A Lier.

Pakistaneren forlot Norge kort tid etter attentatet, og ble i Karachi til politiet oppsøkte han der tre måneder etter drapsforsøket i Dagaliveien. Politiet mente han forklarte seg dårlig når han skulle redegjøre for det manglende våpenløpet. Derfor ble han siktet for å ha avgitt falsk forklaring.

Da pakistaneren kom tilbake til Norge etter sitt opphold i Pakistan, tok han kontakt med Jan Simonsen. Stortingsrepresentanten rådet pakistaneren til å nekte vanlig politiavhør, og kun forklare seg i retten. Han var gjennom to rettslige forhør i januar 1994. Begge gangene ventet Simonsen på ham utenfor rettslokalene.

Pakistaneren var kun siktet for å ha avgitt falsk forklaring. Han var aldri sett i nærheten av åsstedet, og liknet ikke på tegningen som politiet fikk laget av en mann som et vitne hadde sett i Nygaards hage attentatdagen. Etter de to rettslige forklaringene ble siktelsen mot pakistaneren henlagt.

Avsagd hagle
Politiet ønsket å inndra pakistanerens våpenlisens. Det mislikte pakistaneren sterkt. Med hjelp av Jan Simonsen fikk han et møte med politimester Willy Haugli. Simonsen mente det var hans plikt å hjelpe sin venn når han hadde problemer med en vanlig forvaltningssak som inndragelse av våpenlisens. Men ifølge Willy Haugli ba Simonsen samtidig om en skriftlig erklæring om at pakistaneren ikke lenger var i politiets søkelys.

- En slik erklæring kunne naturligvis ingen få, sier Haugli. Simonsen hevder at Haugli umulig kan huske rett på dette punktet.

I 1997 bestemte Lauritsen seg for å gå til politiet og fortelle det han visste om pakistaneren. Lauritsens opplysninger var medvirkende årsak til at politiet pågrep pakistaneren i 1998. De ønsket å forhøre ham om indisier, utenlandsturer og våpenløp. Men pakistaneren nektet å forklare seg. Etter en dag i politiets forvaring, ble han satt fri av fysisk medisinske årsaker. Ved Oslo Politidistrikt var det sterk uenighet om dette. Etterforskerne som forberedte neste dags forhør av pakistaneren ønsket å framstille ham for varetektsfengsling. Men de fikk ikke medhold hos ledelsen ved politikammeret..

Advokathjelp
Etter at pakistaneren var satt fri, engasjerte Jan Simonsen seg på ny. Han hadde fått kjennskap til at politiet hadde avhørt mange i hans nære vennekrets. Han syns etterforskerne stilte utidig mange spørsmål om hans privatliv. Derfor oppsøkte Simonsen daværende politimester Ingelin Killengreen for å uttrykke mistillit til navngitte medarbeidere ved Oslo Politidistrikt.

På denne tiden tok Per Danielsen over som advokat for pakistaneren. Danielsen mente at pakistaneren hadde rett på innsyn i alle vitneforklaringer som handlet om hans person. Danielsen truet med retssak, og fikk til slutt utlevert dokumentene.

Kjell Vidar Lauritsen hadde regnet med at også han kom til å bli innkalt til vitneavhør etter attentatet i Dagaliveien i 1993. Han kjente både Simonsen og pakistaneren godt. Men han fant ikke grunnlag for å ta kontakt med politiet selv, ettersom Simonsen la så sterk vekt på at pakistaneren var sjekket ut av saken. Men etter et TV-program om Nygaard-saken i 1997, fant han ut at han burde kontakte politiet. Det var da viktig for ham at han fikk vitnebeskyttelse, slik at det han fortalte ikke ble kjent dersom det ikke førte til noe gjennombrudd i saken.


Kjell Vidar Lauritsen


Lauritsen trodde han kunne stole på politiets lovnader om vitnebeskyttelse. Nå er han bitter fordi kopiene av hans forklaringer ble utlevert til Per Danielsen. TV 2 har via politikilder i lang tid hatt kjennskap til noe av innholdet i Lauritsens forklaringer. På den bakgrunn valgte Lauritsen i vår å stille opp til et TV-intervju for å forklare hva han visste. Lauritsen har hatt et konfliktfylt forhold til pakistaneren siden 1993. Men han avviser at det er hevnmotiv som gjør at han nå forteller.

- Jeg er opptatt av ytringsfriheten. Nygaard-saken er en meget alvorlig kriminalsak. Mitt eneste motiv er å fortelle i håp om at det kan bidra til at sannheten om denne saken en dag kommer frem, sier Lauritsen.

TV 2 10. oktober kl. 20:30
Reprise 13. oktober kl. 12:15

Folkomrostning Nu! sa...

En bra liknelse, Titanic. Ingen har markt att skeppet haller pa att sjunka. Samtidigt gar vi emot en stor analkande konflikt som i borjan syns som stora motsattningar, kultur krockar, krav, eftergivenhet, vald och hotelser, okande massinvandring och kraftigt expanderde inflytande ibland muslimer i svenska inrattningar. Hur slutet ser ut vet vi, vi har ju sett filmen Titanic.

Skicka en kommentar

Vi uppskattar dina kommentarer men kan bara publicera dem om du skriver namn eller signatur! Det går annars inte att veta vilken Anonym man diskuterar med.